- Du må ha et livslangt perspektiv på slankeoperasjonen. Det er ikke noe «quick fix», det er en investering i helsen din, sier Gjermund Johnsen fra Volvat Stokkan. Spesialisten i gastroenterologisk og generell kirurgi har over 20 års erfaring med slankeoperasjoner utført med kikkhullskirurgi, og var med på å innføre denne metoden i Norge.
Volvat-kirurgen, som også er overlege ved St. Olavs hospital og universitetslektor ved NTNU, deltok i NRKs dokumentarserie «Med viten og vilje» som ble sendt i april. Han er glad for at det settes fokus på slankeoperasjoner og at hele prosessen – både før og etter inngrepet- blir debattert.
Se dokumentaren Med viten og vilje på NRK
- Slankeoperasjoner har en tendens til å bli sett på som en kjapp måte å gå ned i vekt på, men i virkeligheten er det bare én del av et mye større bilde. For pasientene våre er en slankeoperasjon alltid siste utvei, etter årevis med slanking, vektoppgang og for veldig mange; følgesykdommer som potensielt forkorter livet som for eksempel diabetes og hjerte- karsykdom, sier Johnsen.
- Det vanskelige er ikke nødvendigvis å gå ned i vekt. De aller fleste klarer dette. Overvektige mennesker er «verdensmestere» i å slanke seg. De klarer bare ikke å vedlikeholde vekttapet. Problemet oppstår når kroppens nedarvede reguleringsmekanismer; dels hormoner og dels nervesignaler, sender beskjed til resten av kroppen om at du må bevare mer energi og komme deg opp på maksvekten din igjen. Disse reguleringsmekanismene er like gamle som menneskeheten selv. Når vi for 2 millioner år siden hadde lite mat tilgjengelig og måtte spare på energien av den lille maten vi fikk, var dette helt uproblematisk. Nå lever vi i et samfunn der vi er omgitt av tilbud på mat som i tillegg ofte er usunn. Vi spiser ikke lenger mat en sjelden gang når den er tilgjengelig; den er tilgjengelig hele tiden. Vi får i oss mer enn nok mat, men hodet vårt oppfører seg fremdeles som om vi er 2 millioner år tilbake i tid, forteller Johnsen.
- Kroppen «memorerer» maksvekten og vil hele tiden strebe etter å komme opp dit igjen. Reguleringsmekanismene er i tillegg dessverre laget slik at de endres underveis. Reguleringen er sterkere hos overvektige enn normalvektige. Kroppen forlanger hele tiden mer energi. Som om dette ikke var nok; appetitt, sult og metthet styres også av sentre i hjernen som har med belønning å gjøre. Vi spiser fordi det gir oss velvære. Når de to systemene spiller på lag, blir resultatet at man går opp i vekt over tid. Dette forklarer hvorfor den enkle løsningen «spis mindre og tren mere» ikke fungerer for mange, sier han.
Overvektige mennesker får sterkere sultsignaler og går fortere opp i vekt enn andre. Det blir en slags evig trappedans; ett trinn ned og to trinn opp. De slanker seg veldig mange ganger i løpet av et langt liv, og vekten øker jevnt og trutt over tid, fordi reguleringsmekanismene hele tiden vil at de skal opp i vekt. Ifølge Johnsen endrer slankeoperasjoner dette dramatisk.
- For pasienter som ikke klarer å holde vekten nede og som fyller kriteriene for kirurgi, vil en operasjon være nyttig for å miste og holde vekten stabil. Livskvaliteten bedres også betydelig. Når vi fjerner en del av magesekken (sleeve gastrektomi) eller kopler om på magesekk og tynntarm (gastrisk bypass) blir det plass til mindre mat. Du blir fortere mett og spiser derfor mindre. Hormonene og nervesignalene som styrer sulten og vekten blir endret. Du vil kunne regulere matinntaket mye bedre, sier Johnsen.
Diabetes, hjerte- karsykdommer, slitasjegikt, pustestopp om natten, leversykdommer, økt risiko for kreft og psykiske plager er alle følgesykdommer som ofte sees ved overvekt og fedme. Foruten å kunne påføre pasientene betydelige helseproblemer er flere av disse tilstandene forbundet med risiko for redusert forventet levealder for denne gruppen pasienter. Særlig slår det ut på statistikken over tidlig død som skyldes hjertesykdom, kreft og komplikasjoner knyttet til diabetes.
- Risikoen reduseres etter operasjonen, og mange pasienter blir også kvitt følgesykdommer og får en mye bedre livskvalitet. Selv om det alltid er en viss risiko ved å gjennomgå et kirurgisk inngrep, så er heldigvis risikoen ved en slankeoperasjon liten. Helserisikoen ved å være betydelig overvektig over tid er langt større enn risikoen ved å gjennomgå slankeoperasjon, sier han.
Kirurgispesialisten er tydelig på at jobben ikke er gjort i det du trilles ut av operasjonsstuen. Både før og etter slankeoperasjonen stilles det høye forventninger og krav til pasientene. Grundige forberedelser, høy motivasjon, og sterk vilje til å endre livsstil og kosthold er absolutte krav for at Volvat vil vurdere å utføre slankeoperasjoner.
- Det er ikke noe «quick fix» å få utført en slankeoperasjon. Alle mister vekt til å begynne med etter operasjonen, men på sikt vil det alltid være en viss risiko for vektoppgang igjen. Vi kan justere reguleringsmekanismene som styrer sult- og metthetsfølelse og som driver kroppen mot vektoppgang, men vi klarer ikke skru dem helt av. Det blir mye lettere å holde vekten nede etter en operasjon, men for å opprettholde vektnedgangen på sikt kreves det at du tar riktige grep. Du må følge alle rådene vi gir deg. Du må spise regelmessig, være nøye med hvilken mat du spiser og hvor store mengder du spiser. Summen av dette blir at du oppnår et varig og godt resultat på sikt, sier Johnsen.
Hvordan forbereder dere pasienten på de store endringene en slik operasjon vil ha for dem og familien deres?
- Det er viktig at pasientene har et livslangt perspektiv på slankeoperasjoner. Livet etter operasjonen innebærer endring i livsstil, etablering av nye, gode vaner og rutiner og et mer aktivt liv. Du kan ikke tenke at «ja ja, nå er alt på stell» etter en slankeoperasjon. Det krever en stor innsats for å holde vekten på et stabilt nivå. Det er fullt mulig å gå opp igjen i vekt og bli overvektig igjen hvis du ikke følger opp selv. Vi har veldig god kommunikasjon med pasientene, og for oss er det viktig å bruke tid på de gode samtalene i forkant av operasjonen. For pasientene som har familie rundt seg, vil en slankeoperasjon innebære endringer for hele familien. Vi oppfordrer derfor til at de inkluderer familien gjennom hele prosessen, forteller han.
Hva så når vekten er redusert og de skal begynne å leve som «normalvektige»?
- De fleste opplever dette som noe svært positivt. De får bokstavelig talt et lettere liv, med mindre risiko for tilleggssykdommer, mer energi og økt livskvalitet. De kan gjøre ting de ikke klarte før operasjonen, de kan leve et mer fullverdig familieliv og delta på aktiviteter de ikke kunne tidligere. Det å kunne gå turer i skog og fjell igjen og delta i aktiviteter sammen med barna nevnes av mange som svært positivt. For mange er det å være overvektig blitt en stor del av identiteten deres. Det endres naturligvis etter en slankeoperasjon, og kan ta litt tid å bli vant til. Det er viktig å tilby pasientene langvarig oppfølging, slik vi har tilbud om i Volvat. Da kan vi ivareta problemstillinger og behov som kan dukke opp i etterkant av en operasjon, avslutter han.
Les også spørsmål og svar om slankeoperasjon